Ørkenland

- med akkurat nok viten til å sitere feil -

Trening til glede og besvær august 30, 2009

Lagret under: 1 — Cherry @ 7:47 pm
Stikkord:, , , ,

Jeg blir svett bare ved tanken. Svett og sliten ved tanken på å bevege meg over dørstokken, for så å dra til treningsstudioet. I et par år har jeg nytet tilværelse med å være støttemedlem. Å bli iaktatt opp og ned fordi du ikke har det nyeste innen treningstøy, de skulende øyenene, svette gamle griser, anabole stereioder, de med spiseforstyrrelser som ikke blir tatt hånd om….Nå nylig valgte jeg å melde meg ut. Flere lapper ut vinduet for å ikke benytte seg av tilbudet, nei det gadd jeg ikke mer. Men samvittigheten hentet meg rask inn igjen. Et nytt medlemsskap ble tegnet, riktignok et billigere et. Et tilbud jeg sålangt trives mer med. Hvor mange ganger jeg har trekt medlemskortet gjennom registreingsboksen trengs ikke å nevnes her. Men i dag ramlet viljen ned i hodet på meg. Om det var Gud eller Djeleven som sendte denne viljen vites ikke.
Høy puls, muskler i bruk… Stivhet, kvalme og sting. Utmattelse til de grader, av så og si ingenting. Men likevel føltes det godt etterpå. Og jeg tok meg friheten til å feire med en burgermeny.

Trening først og burger etterpå, er det ikke slik det skal gjøres?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Tar jeg nok vare på meg selv? mars 9, 2009

Lagret under: 1 — Cherry @ 4:02 pm
Stikkord:, , , , , ,

Nå er jeg endelig på bedringens vei etter to uker med sykdom. Har vært plaget med en luftveisinfeksjon, halsbetennelse og vann i ørene. Har gått i min lille ubehagelig boble. Sliten blir en også, i alle fall når man går på en kraftig antibiotikakur. Har dog “bare” seks dagen igjen av den.
I løpet av mine barne- og ungdomsår har jeg vært lite syk. Tror jeg kan bare telle en dag hvor jeg har vært hjemme fra skolen på grunn av sykdom. Har jeg vært i dårlig form har det som regel vært på grunn av halsen. Jeg har store mandler, som ikke ble operert vekk i barnealderen, til tross for mange diskusjoner mellom legene. Jeg kan vel si at formen har vært et mer fremtredende problem de siste årene. Jeg har hatt en generell slapphetsfølelse, og får en del ganger kraftig hodepine i det jeg reiser meg. Men denne går stort sett over seg selv etter jeg har spasert litt.  Tar jeg egentlig godt nok vare på meg selv?
Mamma kommenterer ofte at jeg er syk hele tiden, det er alltid en liten ting som plager meg. Jeg har kommet med unnskyldninger for dette og skjøvet tanken vekk. Men i det sekundet jeg sitter her og leser en annen bloggers innlegg om sykdom, så tenker jeg at det kanskje er rett det mamma sier. Hun beskriver meg også som konstant stresset. Selv føler jeg det ikke slik, selv om jeg aldri har funnet en god hvilepuls på meg selv. Jeg vet å tilbringe de late dagene, men har samtidig mange tanker som kverulerer i hodet. Jeg er nok mindre opptatt av et godt kosthold nå. Det blir mindre grønnsaker og sunn mat, nå som jeg må lage middagene selv. Mors kosthold er nok noe jeg ville ha hatt godt av. Jeg er slapp med treningen og får mest sannsynlig i meg for lite vitaminer. Jeg går på jobb selv om jeg føler meg litt redusert en dag. Døgnrytmen er heller ikke den beste da jeg jobber turnus.

Ja, kanskje tar jeg ikke nok vare på meg selv?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Den hellige brødskiven, potetgullet og den nye livsstilen mars 9, 2009

Lagret under: 1 — Cherry @ 1:05 pm
Stikkord:, , , , , ,

Noen ganger føler jeg meg priviligert bare fordi jeg kan nyte all den gode maten en kan tilberede, eller få servert. Selv er jeg ikke spesielt glad i å lage mat, jeg står heller for drikken under ulike tilsettinger.
I dag morges slo det meg hvor opphengt jeg er i mat. Jeg dytter ulike måltider opp i trynet mitt flere ganger om dagen, ofte usunn mat. Og jeg elsker det. Min store svakhet her på jorden er potetgull. Jeg elsker potetgull, dess mere fett, dess bedre. Og jeg elsker ostepop. Alt av snæx egentlig. Men nå har jeg bestemt meg for å prøve å leve litt sunnere. Kanskje kutte ned til to potetgullposer i uka. He he. Det kan bli tøft. Men i dag morges oppdaget jeg “den hellige brødskiven”; grov skive, med frokostsalat, skinke og tomater.. Mmmm. Anbefales!! Kanskje kan denne erstatte mitt usunne behov?
Som følge av min påbegynnende nye livsstil bør jeg kanskje ta opp treningen igjen. Jeg har vært støttemedlem hos 3t i to år nå. Påtide å få noe ut av pengene? Ja!
Det grøsser nedover ryggen når jeg tenker på at personalet ved treningsstudioet kan se hvor mange ganger jeg har trent hos dem det siste året. Ja, for jeg innbiller meg at det er slik. Gu, så flaut å troppe opp etter de siste par årene. Men en gang må være den første. Jeg trenger sårt å jobbe mye med min egen motivasjon. Jeg har alt for lenge brukt ulike unnskyldninger for å ikke trene; for lang avstand til treningsstudioet, for mye som skulle vært gjort hjemme, en dårlig dag, mye bra å se på tven. Men nå kan jeg ikke lenger skylde på avstanden i alle fall, siden jeg har muligheten til å kjøre til treningsstudioet.
Jeg trenger motivasjonen, og jeg trenger den nå. Dørstokkmila har fått styrt mitt liv for lenge.
Jeg må ut, og jeg må finne formen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00