Ørkenland

Om du ønsker å bevare helsa skal du visstnok ikke sove i samme seng som kjæresten. I følge N.Stanley, som er søvnspesialist, fører det å sove i samme seng med kjæresten til krangler om snorking og dynestjeling, noe som igjen påvirker søvnkvaliteten. En undersøkelse viser at par som deler seng blir 50 prosent mer forstyrret enn par som sover hver for seg. Nei, sier du det?
Men hva med den gleden og trygghetsfølelsen du får av å dele seng med den du elsker, vil ikke det påvirke helsa? Jeg er i alle fall mer fornøyd de dagene jeg våkner med min kjære ved siden av meg.
For meg blir dette bare tull og svada. Om det så er tilfelle at jeg får dårligere helse ved å dele seng med kjæresten min, velger jeg heller å ha det godt mens helsa enda er god.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- stol ikke på følelsene, de bare leker med oss
- stol ikke på tankene, de fleste er bare tull
- lytt ikke til kroppens signaler, for det meste betyr de ingenting
- ikke bry deg om hva andre tenker om deg, 20% liker deg ikke uansett
- stå for den du er og de valgene du tar
- fem om dagen, sex om kvelden
- ikke ta sorger på forskudd
- dvel ikke ved fortiden, den kan ikke endres. du velger selv hvordan du vil forholde deg til den
- sett pris på de du har rundt deg, og la dem vite hvor mye de betyr for deg
- lev i nuet, og nyt hver dag som om det var den siste i ditt liv

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fra dags dato skal jeg gå med hodet hevet. Jeg skal bli sjef i mitt eget liv.

Etter å ha vært på et 6 timers kurs i dag, fikk jeg aha-opplevelsen. Aldri før har jeg vært på et så morsomt, men samtidig lærerikt og inspirerende kurs. Jeg lo så tårene rant, og lyttet så intenst som jeg aldri har gjort før. Ingvald Wilhelmsen, lege og professor med hypokondri som spesialfelt, førte ordet for dagen. En kunnskapsrik og humoristisk mann. Med gode pasienthistorier fenget han kunnskapstørste pleiere.
Målet for dagen var å se på viktigheten av at man finner sine egne sunne grunnholdninger i livet, og lærer seg å skille mellom ekte (sannheten) og tenkte problemer.  Hva er det som styrer våre følelser?
Som en del av kognitiv terapi skal man kunne benytte ulike teknikker for å identifisere og endre grunnleggende holdninger. Dette i arbeid med alle slags mennesker, fra de som sliter med panikkangst og spisefortyrrelser, til de som sliter med sjalusi og bitterhet. Et spørsmål ble belyst av I.Wilhelmsen: “Hvor mye skal vi bekymre oss over det vi ikke har kontroll over?” Vi kan ikke kontrollere døden, hvilke sykdommer vi kan komme til å få, og hva som kan skje med barna våre. En skal ikke gå hele livet og “forberede” seg på den dagen man blir syk. For hypokondere blir det viktig å skille mellom tenkt-og ekte sykdom. En skal aldri ta sorgene på forskudd. Og som Wilhelmsen sa, du vet aldri hvilken sykdom du kan komme til å få og du vet aldri når eller hvordan du dør. Å gå i flere år å “kjenne på at du helt sikkert” kommer til å få hjerteinfark er bortkastet tid. Skuffelsen vil bli stor den dagen du får annen sykdom, som f.eks fibromyalgi. En sykdom du ikke er forberedt på.

Å bli sjef i eget liv vil si at man finner frem til de grunnholdningene en ønsker å inneha, for så å oppføre seg som om man har disse holdningene. Å være sjef i eget liv vil si å ta ansvar for den man er og de valgene man tar. Du velger selv hva du vil bruke dagene til. Du velger selv hvilke holdninger du vil ha.

Wilhelmsen har tre råd: Stol ikke på følelsene, de bare lurer oss. Stol ikke på tankene, de fleste tanker er bare tull. Lytt ikke til kroppens signaler, for det meste betyr de ingenting. Hva kan vi så stole på? Ifølge Wilhelmsen kan vi bare stole på glede. Alle våre følelser er basert på en tolkning av verden omkring oss, og vi kan ta alvorlig feil. Men glede er ektefølt uansett, så lenge den varer. Vi må nyte den fullt ut. Ting skjer hele tiden uansett om vi bekymrer oss eller ikke, så vi kan like gjerne kose oss mens vi venter.
Og i tilfelle noen standhaftige misantroper blant oss skulle ha den minst tvil slo han fast:
- Verden er urettferdig – det skal vi være glad for! Tenk om vi fikk som fortjent, det hadde vært en katastrofe!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg og kjæresten min fikk et nytt og genialt knivsett her om dagen, fra mamma. Broren min og kjæresten hans var innom for å levere dem.

Kjæresten min skriver sms til sin “svigermor” for å takke, og får til svar: “bruk dem fornuftig”.

What the fuck? Hva i alle dager er det hun tror knivene skal brukes til?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

To forgive is the easy part, to forget is harder.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vgb skulle bare visst. Sannheten har dog vært en annen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er materialistisk. Skryter ikke av det, men blir heller ikke flau. Å kjøpe ting jeg virkelig har lyst på gir meg glede. En glede jeg sikkert kunne ha letet frem blant minner eller med de jeg har rundt meg. Men den gleden kan ikke sammenlignes. Verdien av den gleden man får sammen med de man har rundt seg er større, det er vi nok alle enige i. Men noen ganger må man også kunne unne seg ting man virkelig har lyst på. Jeg elsker å få gaver, men jeg elsker også å handle gaver, både til meg selv og andre. Like etter jul kjøpte jeg meg et speilreflekskamera. Jeg er glad i å fotografere, og da synes jeg det er fint å ha et godt kamera. Samtidig får jeg jo glede av å se på bildene i etterkant, de gode minnene. “To gleder i en smekk”

Siden jeg ikke har den største lønnen har jeg blitt besvisst på hva jeg handler. Jeg kjøper ikke lenger i hytt og pine, selv om det er mye som frister. Jeg har blitt flinkere til å spare, og da er det ekstra godt å kunne spandere noe på seg selv. Det har også hjulpet på at jeg nå har flyttet fra sentrum, flyttet fra shoppingmylderet og alle butikkene.

Jeg kan ikke noe for det, at jeg innimellom får kjøpetrang. “må ha, må ha…” Nå om dagen ønsker mitt materialistiske meg en iphone!! Det høres med historien at jeg uansett trenger en ny mobil.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Trond Giske uttalte i dag ved det politiske folkemøtet “Ja, jeg innrømmer at vi undervurderte hvor katastrofalt underfinansiert St. Olavs Hospital var da vi tok over. Nesten en milliard kroner til sammen i 2005 og 2006. Vi måtte pøse inn penger etter de borgerlige. Så måtte vi ordne opp i skjevfinansieringen mellom regionene, som de borgerlige heller ikke hatt gjort mye med. Dermed ble det ikke penger igjen til psykiatrisenter.”

Nok en gang blir psykiatrien nedprioritert.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Blir sittende å se et program på tven med tittelen “klarsynte detektiver”. Siden tennårene har jeg vært fasinert av det alternative. Men finnes det synske? Finnes det noen der ute som kan snakke med de døde?

I flere år har jeg tenkt frem og tilbake, opp og ned. Jeg tror at det finnes mer mellom himmel og jord enn det det blotte øyet kan se og de vidåpne ørene kan høre. Jeg tror det finnes enkelte mennesker som har større evner enn meg selv. Problemet mitt er bare at jeg er motstridende i mine tanker. Jeg svever mellom å tro og ikke tro. Jeg kan ikke begripe at det finnes et liv etter døden, så hvordan kan jeg da tro at noen kan snakke med de døde. Jeg blir forvirret. Leter etter en bekreftelse på at slike medium finnes.

Gi meg et medium, så jeg kan komme til en konklusjon. Gi meg svar.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg tilbyr henne en kriserøyk, som hun tidligere har bedt om å få. Jeg kommer inn med røyken, smiler “jeg fant, jeg fant”. Hun responderer med å si “du må ikke holde i røyken, den har syre i seg og er svært farlig”. Forsiktig spør jeg henne hvorfor hun da røyker, og om den ikke er farlig for henne. Hun svarer raskt “den er ikke farlig for meg, for jeg bor i et hus”.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende